Jeg angrer faktisk på skolevalget mitt iblant. Jeg angrer, rett og slett. Det å ha gått musikk, dans og drama, eller medier, tror jeg hadde gitt meg mer. Men det hadde også gitt meg flere fraværsdager. Siden avstanden er ett problem. Men, allikevel. Jeg har egentlig ikke tenkt noe særlig over det, før nå i det siste. Muligheten til å lære noe helt nytt, noe som jeg ikke har gjort de ti år med skole, grep jeg ikke. Jeg håper valgfagene som jeg har valgt, gir meg noe mer. For jeg vil virkelig lære noe mer nå.
Humøret mitt går opp og ned, opp og ned. Jeg er som regel alltid smilende, men jeg gråt sist idag. Litt for mye, og. Jeg tenker mye på hvor mye jeg sløser bort tid å muligheter, muligheter jeg aldri får igjen, og jeg tenker faktisk ikke over det engang? Jeg er bortskjemt, jeg tar ting for gitt. Nå som skolen er over, tenker jeg faktisk på hvor mye jeg bare.. Valser gjennom timene. Jeg burde skjerpe meg, jeg burde oppføre meg. Jeg er jo alt for heldig!
Når det gjelder andre ting, skulle jeg ønske jeg var mye mer tålmodig. Og at jeg kunne gjort ting uoppgjort. Ett kyss kan forandre så utrolig mye, ødelegge så mye. Jeg må være ærlig med meg selv, og si at jeg ønsketenker ofte, litt for mye i det siste. Jeg vil så gjerne at folk ikke skal få det gale inntrykket av meg, og ikke dømmer meg før de virkelig har blitt kjent med meg. Tenker alt for mye på det, og tanker kan gjøre deg gal.
Det eneste jeg får gjort, er å bite tenna sammen, komme meg gjennom denna jobbuka, og ikke tenke for alt for mye. Selvom jeg ikke klarer å la vær..
