Sitter her med blandede følelser. Hvem vil jeg være? Hvordan oppfatter andre folk meg? Hvordan veit de hvem jeg er? Er jeg den jeg vil være? Iblant sårer jeg meg selv, og overrasker andre. Iblant er jeg flink, og gjør det jeg mener er riktig. Følger jeg de verdier jeg er vokst opp med, og vil leve etter,? Hva er det jeg mener? Hva er det jeg vil? Hva vil jeg gjøre om ti år? Er jeg den jeg ønsker å være da?
Alle har ett forbilde, bevisst eller ubevisst. Hvis denne personen gjør for eks. det eller det, får dette oss til å tenke at.. “Ts, da kan vel jeg gjøre det?” Du blir mindre skeptisk, og tenker ikke noe særlig over det noe mer. Vi har alle noen som kanskje gjør at vi forandrer hårsveis, kjøper akkurat den genseren, eller, klemmer den personen litt ekstra. Vi har alle fordommer, negative tanker, positive tanker, dumme, snille, teite, rare, spesielle og søte tanker. Vi tenker bra om folk, og vi tenker negativt om folk.
Men veit dere hva? Det er okay! For det er akkurat sånn vi mennesker er, uansett hvordan vi vrir og vender på det. Det er sånn vi er skapt, uansett hvordan du vrir og vender på det. Det det handler om, er hvem side vi velger å være på, hvem vi velger å være. -Det er alt opp til deg selv!
-Jeg er meg selv, og jeg er okay. Virgina Satir
Akkurat, du er OK.
